Hur såg den atenska demokratin ut

I detta 7. og 6. århundret fvt. plats Athen styrt från ett adel liksom kalte seg eupatridene. detta fanns kun menn fra disse familiene likt kunne inneha statens øverste embeter. Dette adelsstyret ble først reformert från Solon, liksom etter vår overlevering fanns høyeste embetsmann (arkont) tillsammans fullmakt til å lage nye lover inom fvt. Adelig fødsel ble ikke lenger ett betingelse for politiske rettigheter, dock dem ble gradert etter formue, inom fire økonomiske klasser. Den høyeste myndigheten fanns kollegiet från ni arkonter, valgt fra dem øverste klassene for en tid. Disse fikk sete inom Areopagosrådet vid livstid.

Det fanns fortsatt bare dem rikeste borgerne vilket ble valgt til arkont-embetene og dermed indirekte også til detta mektige Areopagosrådet vid livstid. Forskjellen plats at dette plats et fåmannsvelde (oligarki) hvor människor kunne velge mellom flere medlemmer från den økonomiske eliten enn bare noen erhålla slekter.

Solon opprettet også et folkeråd (boule) vid vilket plats åpent for den tredjeplats klassen, for detta meste bønder tillsammans med ett viss eiendom. Dette rådet overtok myndigheten til å forberede saker for folkeforsamlingen fra detta gamle Areopagosrådet.

Den laveste klassen (thetene) skal bare huvudbonad anledning til å delta inom folkeforsamlingen (ekklesia) og folkedomstolen (dikasterion). Folkeforsamlingen valgte arkontene, vedtok lover og andre viktige saker for staten, såsom krigserklæringer, fredsavtaler og samarbeten tillsammans med andre bystater. dem fattiges mulighet for å være jurymedlemmer inom folkedomstolen medførte et betydande steg fra klasse-justis til likhet for loven.

I tillegg forbød Solon at man kun stille sin personlig individ liksom sikkerhet for gjeld, og avskaffet gjeldsslaveriet. Heretter plats detta et tydligt skille mellom athenske borgere og alle andre: ingen athensk borger kunne bli gjort til slave från enstaka annen athener.

Solons reformer plats ikke nok til å forhindre at også Athen fikk enstaka periode tillsammans med tyranni. Peisistratos lyktes inom å bli enehersker over Athen inom , og tillsammans med unntak från to korte mellomperioder, satt han ved makten til Hans sønn Hippias tok over og styrte fram til denne ble avsatt tillsammans spartanernes hjelp inom Etter to års stridigheter mellom oligarkene og demokratene, lyktes detta människor å fordrive oligarkene og spartanerne liksom støttet dem inom fvt. Kleisthenes ble kalt tilbake fra eksil for å gi demokratiet ett institusjonell form.

Solons reformer styrket statsmakten vid bekostning från detta gamle ættesamfunnet, og tyrannperioden hadde svekket adelen ytterligere. inom / fvt. førte Kleisthenes reformarbeidet videre. han gjennomførte flere demokratiske reformer. Fra gammelt från fanns athenerne inndelt inom fire fyler, territorielle områder vilket fanns dominert från aristokratiet. Kleisthenes erstattet disse tillsammans med ti fyler liksom hver fanns satt sammen från ulike deler från statens enhet, Attika. Disse fylene fanns igjen delt inom små demer, tillsammans med lokale embetsmenn og hver sin deme-forsamling.

Kleisthenes opptok mange nye borgere inom dem nye fylene, og fra nå från kunne hver deme oppta dememedlemmenes sønner inom borgerkollektivet når dem fylte 18 tid. Kollektivet (demos) ble altså større tillsammans med Kleisthenes, og demos fikk større myndighet. Folkerådet ble nå økt til mann og ble tatt ut for en kalenderår ved loddtrekning. Rådet skulle forberede saker for behandling inom folkeforsamlingen, og gjerne gi sin innstilling.

Ideen tillsammans med demokratiet plats deltakelse og at makten skulle ligge hos borgerkollektivet, ikke hos eksperter og mektige enkeltmenn. Derfor valgte man embetsmenn og medlemmer inom dem forskjellige kollegiene for en tid från gangen ved loddtrekning. detta fanns til enhver period enstaka anselig prosentdel från borgerne vilket bekledde et embete alternativt satt inom et kollegium. Og man forventet från borgeren at han møtte inom demeforsamlingen og inom folkeforsamlingen inom Athen, og at han tok sektion inom dem religiøse festene. detta ble vanlig tillsammans med ett små godtgjørelse for offentlige verv, for at alle skulle äga råd til å delta. kostnadsfri kornutdelinger forekom, og beneath dem religiøse festene spanderte staten kjøtt og vin.

Athenerne gikk ikke därför langt likt å ta ut lederne inom konflikt ved loddtrekning. dem ti strategene, enstaka fra hver fyle, fanns militære ledere. dem kunne også gjenvelges. Dette sikret ett viss kontinuitet inom kommandoen inom krigen. inom politikken utenom krigen hadde strategene lite formell myndighet, og liksom andre borgere måtte dem tale overbevisende fra sak til sak inom folkeforsamlingen for å erhålla dem vedtakene dem ønsket. vid tallet fvt. plats den ledende strateg statens viktigste embete.

I noen erhålla tilfeller virket folkeforsamlingen liksom domstol, dock detta vanlige plats at juryer vid fra til dommere ble tatt ut spesielt for hver rettssak blant årets dommere. dem medlemmene från folkedomstolen måtte være fylt 30 kalenderår, dem ble trukket ut ved lodd for en kalenderår, og måtte sverge å dømme etter lovene. Fra fvt. ble arkontene ikke lenger valgt, dock trukket ut ved lodd. Lodd ble også brukt for enstaka rekke nye kollegier opprettet for ulike oppgaver.

Systemet hadde også innebygde sanksjonsformer. enstaka særegen form eller gestalt for justis fanns ostrakismen, der folkeforsamlingen kunne vedta å sende upopulære politikere inom landsforvisning for ti tid. Man stemte ved å skrive navnet vid den politikeren man ville forvise, vid et potteskår (ostrakon). Mange slike er funnet vid torget inom Athen.

Slaveri fantes overalt inom den antikke verden, og dem greske bystatene plats ikke noe unntak. Anslag vid hvor massiv slavebefolkningen plats inom Athen varierer voldsomt, og detta plats aldri noen folketelling från dem. Et viktigere spørsmål enn antallet slaver, fanns hvilken funksjon dem hadde inom samfunnet. Enten dem plats 50 alternativt , således plats Athen et slavesamfunn.

Noen jobbet ute vid dem rikes jorder, inom gruver alternativt inom store verksteder (fabrikker) inom byen, andre jobbet side angående side tillsammans athenske borgere alternativt metoiker. Staten hadde også slaver til å utføre faste oppgaver knyttet til driften från byen og styresettet, og brukte til og tillsammans med slaver fra Skytia til å være politi og holde orden vid folkeforsamlingen.

Når enstaka borger fikk et embete hadde han således statens slaver å kommandere og til utføre arbeidet. inom folkerådet ble han servert föda från slaver, og den fritiden liksom mange (men ikke alle) borgerne hadde liksom følge från at dem eide slaver gjorde detta mulig for dem å delta ofte inom folkeforsamlingens møter og andre deler från detta offentlige liv.

Slik ble demokratiet utbygd vid tallet, dock parallelt tillsammans med at borgerretten ble mer verdt og fikk mer substans, ble den mer eksklusiv. Før fvt. ble borgerens sønn borger forutsatt at mor plats ett fri kvinne fra ett alternativt annen polis, dock nå kom kravet at også mor måtte være från athensk borgerfamilie. Også kravene til medborgarskap från fremmede ble skjerpet. Terskelen for å erhålla borgerrett ble altså høyere.

Det athenske demokratiet fanns et direkte demokrati, der massiv inflytande ble overført til dem enkelte borgerne. Bortsett fra dem forbehold likt ligger inom at borgerretten fanns eksklusiv, är kapabel man vanskelig tenke seg noe mer gjennomført demokrati enn detta likt fungerte inom Athen. Fra tallet fvt. ble detta også utbetalt dietter for fremmøte inom folkeforsamlingen, for ytterligere å oppfordre til deltakelse inom detta demokratiske liv.

Nederlaget mot Sparta inom den peloponnesiske konflikt (– fvt.) førte til voksende opposisjon mot demokratiet, dock etter to mellomspill ble demokratiet gjeninnført inom Demokratiet vid tallet bygde videre vid dem institusjoner likt plats etablert tidligere. detta viktigste trekk ved demokratiet etter tid fanns at detta ble et skarpere skille mellom den militære og politiske ledelse. Dette førte blant annet til at politikerne ble mer profesjonelle; særlig plats retorikken betydande. Samtidig viste demokratiet svakheter mot press utenfra.

Fra overtok Makedonia herredømmet inom Hellas, og etter Aleksander den stores død inom ble demokratiet inom Athen avskaffet, først tillsammans Fokion vilket enstaka slags makedonsk stattholder, og deretter tillsammans Demetrius från Faleron inom samme rollen fra til fvt. Demokratiet ble imidlertid, tillsammans med noen endringer, gjenopprettet fra fvt., da Athen ble frigjort från detta Antigonos 1. og Demetrios Poliorketes, grunnleggerne från detta makedonske kongehuset Antigonidene.

Skrevet av:

senaste oppdatert:

, titta alle endringer

Vil ni sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn inom litteraturlisten din: Mæhle, Ingvar Brandvik; Østby, Erik; Steen, Tone: Det athenske demokrati inom Store norske leksikon vid Hentet fra